Så har jeg altså allerede klart å sprekke i mitt lille vegetarprosjekt.
I går, på besøk hos min kjære søster og svigerbror, falt jeg for fristelsen, og spiste taco med kjøttdeig i. Og nå, i dag, ser jeg på internett at det finnes kjøttdeiglignende produkter for vegetarianere. Hva lærer jeg ikke?
Jeg har forresten også lært at kjøttspisende mennesker forbruker mer vegetabilsk føde enn det vegetarianere gjør, på grunn av all den vegetabilske føden som brukes for å holde alle dyrene i livet. Riktignok holde dem i livet i fangenskap, og riktignok kun holde dem i livet til de havner hos slakteren, og drepes på de verst tenkelige måter. Æsj!
Jeg er forresten solbrent. Au!

Jeg var kanskje dårligere på disse bloggegreiene enn jeg trodde.
Vel, siden sist har snøen smeltet, og kommet tilbake, smeltet, kommet tilbake og smeltet igjen.
Og jeg har bestemt meg for at jeg vil bli vegetarianer. Det kan bli en spennende utfordring, i og med at jeg så og si ikke liker noe som helst av grønnsaker, og all min foreløpige favorittmat inneholder kjøttdeig. Det hele startet med at Kristina satt å så på et TV-program på Discovery, om hvordan små kyllinger blir behandlet. De gikk rundt og rundt på noe bagasjebåndgreier, og så ble de kastet inn i forskjellige rør, ettersom om de var gutter eller jenter. I går så jeg også litt av dokumentaren Earthlings, som handlet om hvordan de stakkars dyrene både lever og dør for at vi mennesker skal få spise kjøtt.
Filmen handler altså om at vi behandler dyr forferdelig dårlig. Faktisk sammenlignes måten vi behandler dem på med nazismen under andre verdenskrig. Da ble mennesker behandlet som dritt fordi de tilhørte en annen "rase" innenfor menneskeheten, mens nå behandler vi dyr som dritt,og de er strengt tatt ikke noe annet enn en annen art på denne jorden som vi alle er en del av. Holdt på å spy da jeg så den filmen jeg, og som kommentarstemmen på dokumentaren sa: Hadde alle slakteri hatt glassvegger, ville vi alle vært vegetarianere.
Jeg har klart meg ganske greit til nå. Har spist masse grønnsaker, både rå og stekt i panna. Så har jeg spist vegetarboller. Kjøttboller uten kjøtt i. Utrolig nok var de faktisk gode. So far so good.

Nå skal jeg bare nyte helga, og det fine været (bank i bordet), sammen med kjæresten og gullgutten. Fin søndag!

Lenge siden jeg har skrevet noe her nå.
Er på påskeferie hjemme i Øksfjord. Bare tar livet helt med ro,
og arbeider med eksamensoppgaven min. Jeg skriver en eksamensoppgave om The L-word, og hvordan en serie som det kan være med på å skape kjønnsidentiteter blant folk. Det er egentlig en ganske spennende oppgave. Spennende tema obviously. Likevel klarer jeg ikke å konsentrere meg om å jobbe med den. Jeg setter meg ned foran PC'en, men ender liksom alltid opp på facebook eller med en eller annen idiotisk quis på start, som skal fortelle meg hvor mange barn jeg kommer til å få eller hvilken sommerkjole som ville passet meg best. Og det er jo ikke slik at jeg ikke har viktigere ting å gjøre, så snakk om å lure seg unna dem.
Dessuten setter jeg meg ned med utallige episoder av The L-word, og later som at jeg ser dem kun for oppgavens skyld, mens jeg egentlig innerst inne vet at jeg ser dem for underholdningens skyld. Jeg sliter altså.

Dessuten skal jeg til tannlegen i morgen. Vet at jeg har hull, tannstein og visdomstenner som trenger å trekkes, så får vi se hvor mye de rekker over. Skulle bare ønske jeg slapp av å dra aleine. Jeg husker egentlig ikke noe spesielt av mine tannlegebesøk fra da jeg var liten. Husker at da jeg gikk i rundt 7. -8. klasse, så synes jeg det var helt greit å gå til tannlegen, men så var det en episode i 9. klasse som skremte fram tannlegefobien. Men så i går fortalte mamma meg at når jeg var liten, så var jeg kjemperedd for tannlegen. Og det visste jeg ikke om engang. Enda en ting jeg og kjæresten har til felles.

Nei, nå skal jeg gjøre nok et forsøk på min fantastiske oppgave om lesbisk kjønnsidentitet. Ønsk meg lykke til!

Hyttetur

Denne helga har jeg vært på hyttetur sammen med Vilde, Christina og Therese.

Vi har kommet skikkelig godt i gang med eksamensfilmen vår, og jeg tror det kommer til å bli den beste dokumentarfilmen noen sinne! Jeg tuller ikke engang.

Vel hjemme er vi mange erfaringer og 11 timer råmateriale rikere. Det har vært veldig lærerikt.

Moro har det også vært, vi har kosa oss masse.

Da vi kom dit på torsdag, fikk vi servert middag av bestefar, før han dro hjem til Øksfjord. Så dro vi ned til Rune og Anna for å hilse på dem. Det var kjempekoslig, men det var ingen av dem som var veldig snakkesalige, og det problemet fortsatte når det kom til Anna. Tok laaaaang tid før vi fikk lov til å filme den søte gamle damen. Men det ordnet seg heldigvis til slutt.

Rune, som har downs-syndrom var en skikkelig tøffing. Han viste oss rommet sitt, filmsamlingen, og jammen slo han ikke også til med en joik. En skikkelig herlig fyr. Gleder meg til han skal få filmen med han selv på dvd, så han kan se seg selv på TV.

Er ganske sykt at mange tror at dette er en mann som ikke riktig tør å prate til mennesker, eller ikke skjønner hva man spør om med mindre svaret på spørsmålet er ja eller nei. Rune er smart han. Har vist oss rommet sitt, plakater og ting han er interessert i. Han snakker som en foss, på eget initiativ. Han liker å ha mennesker rundt seg. Det merkes. Og han får ikke det. Det er ganske trist. Helga gikk ikke helt tåreløs, for å si det sånn.

Her er det tre tullingene i klassen min, som jeg hadde med meg på hytta for å lage film. De tre bukkene bruse :p

Christina var en proff amatørtrugegåer. Uten tvil.

Therese the mermaid.

Hun var sulten, så hun la øret mitt på et fat, og her gjør hun seg klar til å ta en bit.

Etterpå tok jeg Vilde på ryggen, og tok push-ups med henne. Fordi jeg er like sterk som Vilde. Hehe, He.

Det var altså en kjempekoslig tur, men faen det var godt å komme hjem til kjæresten sin igjen. Har savna henne så utrolig mye på hytta, at den siste dagen trodde jeg skulle krepere. å det var innmari deilig å komme hjem igjen. <3

TV-kveld

I kveld er det TV-kveld. Har startet den allerede nå, når jeg sitter og ser på sannhetens øyeblikk på TV-Norge. Er faen med sykt å se på hva folk svarer på for å tjene seg en stakkarslig halv million. Sitter en mann i stolen nå. Hans første spørsmål var om han følte et fysisk ubehag da han møtte homofile menn. Dette svarte han ja på, og han svarte sant. Hadde jeg hatt slike jævlige tanker om en gruppe mennesker, ville jeg vel neppe sagt det uansett hvor mange millioner jeg fikk. Bortsett fra når det kommer til mennesker med slike fordommer. De kan jeg trygt si at jeg virkelig ikke liker.
Den samme fyren svarte forresten ja på at han hadde gjort ting man kunne settes i fengsel for, og at han hadde sendt bilder av kjønnsorganet sitt til kvinner han ikke har hatt et seksuelt forhold til. Gud, da skulle jeg heller vært en halv million fattigere, og hatt verdigheten i behold.
Snart starter også Frustrerte fruer, og da er liksom tirsdagen fullkommen.

I morgen er det fri fra skolen. Skal bli godt og endelig få litt tid til eksamensoppgaven. Eller begge eksamensoppgavene for å si det sånn. Begynner å bli dårlig med tid nå. Huff, for et slit.

Nå skal jeg se om jeg ikke får overtalt kjæresten min til å komme å sette seg i sofaen, så jeg får en god armkrok å sitte i. <3 Jeg er heldig jeg.

Vårtegn i lufta

Dagen i dag har jeg følt at er den første dagen med tegn til vår i lufta.
Naboene har tidligere sagt til oss at det første vårtegnet er når vi har tatt turen fra sofaen og ut på verandaen, og jammen gjorde vi ikke det i dag. Været var så himla deilig, at vi tok med oss sigarettene og kaffekoppen ut på verandaen og satte oss der. Lenge. Jeg røyker jo ikke til vanlig, men folk bruker å si til meg og K at vi er sesongrøykere. Når det begynner å bli fint vær ute, da finner vi fram sigabøyene. Men det er jo ganske logisk egentlig. Når man har en leilighet man ikke kan røyke inne i, så gidder man jo kun å røyke når sola titter fram, og snøen begynner å forsvinne.


Vi koser oss masse ute i sola, selv om vi er
litt omringet av snø.





Jeg måtte også fikse meg nytt bankkort i dag, siden det jeg har klart å avmagnetisere nok et kort. Folka i banken må vel begynne å bli leie av meg snart, så mye som jeg raser inn der med kort som ikke funker. Nå får jeg i allefall et nytt et. Med nytt bilde og alt. Så det blir bra.

På torsdag skal jeg og tre stykker i klassen min dra til ei lita og øde bygd, for å lage dokumentarfilm. Den skal handle om en fantastisk dame som heter Anna. Hun er 82 år, og i snart 40 årene har hun tatt vare på sitt pykisk funksjonshemmede barnebarn, Rune. Det er en utrolig rørende historie, som virkelig får en til å tenke på hvor viktig det er med familie.
I dag har jeg prøvd å følge litt med på rettsaken mot Joseph Fritzl i Østerrike. Om det er noen som ikke har skjønt hvor viktig det er med familie, eller hvordan man skal behandle familien sin, så er det han. Hadde det vært opp til meg, så skulle noen sperret han inne i den lille kjelleren der han fanget sin datter, og sine barn/barnebarn(?) FYSJ, for et ekkelt menneske! Håper han råtner i fengsel.

Nå skal jeg farge håret mitt. Oppdaget litt ettervekst, og det kan man jo ikke ha noe av. Så er det tidlig kveld etter Wipe Out. Adios.

SØNDAG

Jeg elsker rett og slett søndager.
Søndager med kjæresten er det beste i hele verden.
Bare sløving hele dagen. Hvis man beveger seg vekk fra senga er
det for å hente seg mat eller gå på do.

Den siste uka har jeg jobbet i pressesentret for Finnmarksløpet. De fleste dagene har det vært helt utrolig gøy. Har intervjuet folk, tatt bilder og møtt mange nye mennesker. Det er gøy å få sakene sine publisert, og vite at kanskje mange millioner mennesker er inne på nettsiden for å lese dem. Det er ikke helt det samme som å få ting på trykk i lokalavisa, der det kun er noen tusen som får det med seg. Dessuten hadde jeg aldri trodd at jeg skulle bry meg om den sportslige delen av det hele. Jeg har manisk sittet og oppdatert resultatlista hvert femte minutt, for å se hvor kjørerne er i sporet, og hvem som leder over hvem. Det var mye morsommere med hundeløp enn det jeg hadde forestilt meg i allefall. Det har vært ei slitsom uke, med mye å gjøre og masse stress. Men nå er det endelig søndag.

Søndag er den deiligste dagen i hele uka, der man skal slippe av å løfte en finger hele dagen, og kun gjøre seg klar for den harde uka som er rett om hjørnet. (Hadde det bare vært så enkelt.)
Jeg har faktisk en semesteroppgave som har ligget i veska, og venta på meg i 6 uker!!!
Er vel kanskje på tide å sette i gang med den. Det var den søndagen.