Vi har kommet skikkelig godt i gang med eksamensfilmen vår, og jeg tror det kommer til å bli den beste dokumentarfilmen noen sinne! Jeg tuller ikke engang.
Vel hjemme er vi mange erfaringer og 11 timer råmateriale rikere. Det har vært veldig lærerikt.
Moro har det også vært, vi har kosa oss masse.
Da vi kom dit på torsdag, fikk vi servert middag av bestefar, før han dro hjem til Øksfjord. Så dro vi ned til Rune og Anna for å hilse på dem. Det var kjempekoslig, men det var ingen av dem som var veldig snakkesalige, og det problemet fortsatte når det kom til Anna. Tok laaaaang tid før vi fikk lov til å filme den søte gamle damen. Men det ordnet seg heldigvis til slutt.
Rune, som har downs-syndrom var en skikkelig tøffing. Han viste oss rommet sitt, filmsamlingen, og jammen slo han ikke også til med en joik. En skikkelig herlig fyr. Gleder meg til han skal få filmen med han selv på dvd, så han kan se seg selv på TV.
Er ganske sykt at mange tror at dette er en mann som ikke riktig tør å prate til mennesker, eller ikke skjønner hva man spør om med mindre svaret på spørsmålet er ja eller nei. Rune er smart han. Har vist oss rommet sitt, plakater og ting han er interessert i. Han snakker som en foss, på eget initiativ. Han liker å ha mennesker rundt seg. Det merkes. Og han får ikke det. Det er ganske trist. Helga gikk ikke helt tåreløs, for å si det sånn.
Her er det tre tullingene i klassen min, som jeg hadde med meg på hytta for å lage film. De tre bukkene bruse :p
Christina var en proff amatørtrugegåer. Uten tvil.
Therese the mermaid.
Hun var sulten, så hun la øret mitt på et fat, og her gjør hun seg klar til å ta en bit.
Etterpå tok jeg Vilde på ryggen, og tok push-ups med henne. Fordi jeg er like sterk som Vilde. Hehe, He.
Det var altså en kjempekoslig tur, men faen det var godt å komme hjem til kjæresten sin igjen. Har savna henne så utrolig mye på hytta, at den siste dagen trodde jeg skulle krepere. å det var innmari deilig å komme hjem igjen. <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar